Oppsummering
Gode løsninger er fortsatt gode, selv om det kommer noe som er bedre. Den beste løsningen er gjerne marginalt bedre enn den nest beste, og prisen står ikke i forhold til gevinsten.
Nye og bedre løsninger viser seg ofte å ha store mangler, og uforutsette bivirkninger.
Det er store økonomiske interesser bak vitenskapelige undersøkelser, og medisinske nyvinninger.
Vær litt konservativ, hold deg til velprøvde medisiner, unngå for mange MR undersøkelser, og unngå kirurgi der trening er et godt alternativ.
Er nytt alltid bedre?
Vi har mange eksempler på at nye og ”moderne” løsninger erstatter eldre og velprøvde, eller ”gammeldagse” metoder. Dette gjelder i mitt fag både undersøkelser og behandlinger. Røntgenfaget er totalt forandret fra min studietid på 1980 tallet. Det samme gjelder en rekke andre fag. Og ikke minst medisiner.
Det typiske er at nye medisiner koster tre ganger så mye som de gamle, men de er ikke tre ganger mer effektive. De er marginalt bedre med tanke på effekt, og hva med bivirkninger?
La oss se på nsaid. På folkemunne kalles det betennelsesdempende medisiner. Ibux er et eksempel, naproxen et annet. Mye brukte medisiner med god effekt, og noen velkjente bivirkninger. Billig medisin.
Så dukker det opp en forbedring. Den er mye dyrere, men i undersøkelser virker de bedre, og har mindre bivirkninger. Naturligvis vil alle leger skrive det ut, vi ønsker det beste for våre pasienter! Medisinene dekkes av HELFO, slik at kostnaden for pasientene er omtrent som for de gamle medisinene. Men vesentlig høyere for samfunnet.
Tiden går, de nye, bedre og dyrere medisinene blir bestselgere. Så melder det seg et problem. Det er flere enn forventet som får hjertesykdom blant brukerne av de nye medisinene, og flere med nyresvikt. Medisinene er ikke bedre, og har ikke mindre bivirkninger. Medisiner avregistreres, og legemiddelverket anbefaler de gamle medisinene som førstevalg.
Hvordan kan slikt skje?
Vi har en lei tendens til å la det antatt beste bli det godes fiende. Vi er ikke veldig gode til å akseptere at noe er godt nok. Vi vil ha det beste. Uansett pris. Bare det er gratis for oss. Verdens rikeste land osv.
Vi er fryktelig lite skeptiske til oppsiktsvekkende vitenskapelige undersøkelser, og hvem som har betalt for dem.
MR uten bivirkninger?
MR er røntgenfagets gullstandard; det gir fantastiske bilder, og er uten farlig stråling.
Har vi vondt et sted er MR undersøkelser det eneste som gjelder, selv om det er tvilsomt om smerte vises på bilder. Gode og billige kliniske undersøkelser hos fastlege eller fysioterapeut er liksom ikke godt nok. Faktum er jo at det i de fleste sammenhenger er godt nok, og at det har lite bivirkninger.
MR bilder kan derimot vise forandringer som ikke har noe med saken å gjøre, og det fører fort til unødvendig bekymring, unødvendige henvisninger til spesialister, og unødvendige operasjoner.
Det er ingen tvil om at MR funn fører til for mange operasjoner av knær og skuldre, og det er sannsynlig at det også gjelder andre deler av kroppen. Jeg har opplevd eksempler på det. Det er en meget alvorlig bivirkning av en tilsynelatende uskyldig og veldig god undersøkelse.
Trening eller operasjon?
Kirurgi er slett ikke så effektivt som man tror, Norske forskere har vist dette. (https://bjsm.bmj.com/content/51/24/1759) Det foreligger nå god dokumentasjon for at trening er like godt som kirurgi ved en rekke tilstander i knær og skuldre. (https://www.bmj.com/content/354/bmj.i3740)
Trening er den mest effektive og bivirkningsfrie medisinen som finnes. Det virker på sukkersyke, depresjon, hjertesykdom, lungesykdom, revmatisk sykdom osv osv, og ikke minst virker det på smerter fra muskler og ledd. Hvorfor ikke satse litt mer på det?
Og joda, jeg tilstår: jeg er operert i skulder, og et par ganger i ryggen, Må man så må man. Og da er kirurgi fantastisk.
Lese en bok eller se en film?
Anbefalt underholdning (edutainment?): John le Carre: Den evige gartner (filmen er også meget bra), og TV-klassikeren ”Jaget” i filmversjon med Harrison Ford og Tommy Lee Jones.
Arne Haugli 