Løsningen på fastlegekrisa er enkel og grei.

Hva skjer med fastlegeordningen? Den mest vellykkede helsereformen vi har hatt. Som får topp tilbakemeldinger i alle undersøkelser, sammen med bibliotek, vinmonopol og politi. Hvorfor er det da så få som vil bli fastelge?

Å være fastlege har vært populært, og det har tidligere vært blant de bedre betalte legejobbene, men det har endret seg. Avlønningen følger ”normaltariffen” og er i prinsippet innsatsstyrt; flere pasienter på lista, og flere pasienter pr dag vil som regel også gi bedre inntekt.

Fastlegene står relativt fritt til å bestemme hvor mange pasienter man vil ha, og man har en ganske stor frihet til å legge opp arbeidsdagen.

Fastlegen har en stor breddekompetanse, men mange har også en spesialkunnskap i et mindre felt. Det tar ca 5 år å bli spesialist i allmennmedisin, og man må dokumentere stor bredde i kurs og praksis. Som ferdig spesialist får man en ekstra takst pr konsultasjon, men ellers står lønna stille, det er ingen økning etter 8 eller 10 eller 16 år. Det er ingen 6. ferieuke når du blir 60.

Medisinske sannheter endre seg fort. Derfor er faglig oppdatering svært viktig. Spesialiteten allmennmedisin er den eneste som må fornyes hvert 5.år . Det innebærer at man også som spesialist må delta på en rekke obligatoriske og valgfrie kurs. Det innebærer fravær fra jobb, og fravær av inntekter, samtidig som utgiftene i praksisen løper, og kursene koster en liten formue.

Nå forteller ”Dagens medisin» at det er vanskelig å rekruttere nye fastleger, ikke bare i utkantene, slik det alltid har vært, men også i byer som Bergen, Stavanger, Tromsø, Kristiansand. Hvorfor??

Hvorfor får Lyngen kommune 44 søkere til sin ”nordsjøturnus”?

Jeg ser flere forklaringer, men som i de fleste yrker er det en ting som er viktigere enn andre: økonomi. Hvis du kan velge mellom en godt betalt jobb, med god pensjon, ordnet arbeidstid, og en mindre godt betalt jobb med dårlig pensjon, og mange timer ubetalt overtid hver uke?

Fastleger i byene er som hovedregel selvstendig næringsdrivende, og driver for ”egen regning og risiko”. Med et viktig unntak; normaltariffen gjør at det i praksis ikke er næringsdrift. Man kan ikke fastsette pris for sine tjenester, det er ingen konkurranse, til forskjell fra f.eks tannleger.

Fastlegene har ingen mulighet til å konkurrere på pris, og vi har heller ikke lov til å drive med privat praksis ved siden av fra eget kontor, f.eks ha en dag i uka med private pasienter.

Over tid har de økonomiske betingelsene blitt dårligere, utgiftene har økt raskere enn inntektene. Utstyrskravet et større enn før, uten at det følger midler med. Kravet om elektronisk kommunikasjon innføres, uten at det følger midler med. Dokumentasjonskravet er større enn før, uten at det følger midler med. Sykehusene overfører oppgaver til fastlegene, uten at det følger midler med.

Den tiden vi har til rådighet spises opp av uvesentlige oppgaver, f.eks attester til skoleelever som er forkjølet et par dager, forsikringsselskaper som vil ha legeopplysninger om deg for å redusere sin risiko, osv. Motebølger som D-vitamin, og andre meningsløse tester som folk har lest om i Dagbladet. Rapporter til NAV, som all forskning har vist ikke virker inn på sykefravær. Førerkortvurderinger av alle over 75år.

Vi tvinges til å redusere listestørrelsen, og dermed inntekten, for å klare med oppgavene.

Dette løses ikke av å opprette utdanningsstillinger med halv liste og full lønn, fem uker ferie, fri etter vakt, gratis kurs, og gullpensjon. For hva skal skje med disse legene når de er ferdige spesialister?? Skal de gå ned i lønn, og få dobbelt så mange pasienter? Særlig. En lite risikabel spådom: de søker seg over til sykehusjobb, med fast lønn, avspasering og pensjon.

Løsningen på fastlegekrisa er så latterlig enkel at det er fortvilende: Øke basistilskuddet med 50%. Det vil koste en milliard ekstra, men fortsatt vil fastlegeordningen være en svært billig løsning, og befolkningen vil slippe å måtte ty til private løsleger, som tilbyr engangstjenester. Rekrutteringssvikten blir borte over natten. Noe av regningen kan tas inn ved å redusere noen av takstene i normaltariffen, og øke noe på egenbetalingen, som vel må sies å være relativt rimelig. Sammenlign med hva du betaler for andre tjenester: tannlege, dyrlege, frisør, drosje. For ikke å snakke om elektriker, rørlegger, advokat, eiendomsmegler osv.

Noen praktiske justeringer trengs også, men det er ikke det avgjørende for om jobben vil være attraktiv eller ikke. Det er økonomien som avgjør.

Å øke antallet fastleger i Norge, for at legene skal ha færre pasienter, når vi allerede har verdens største legetetthet, virker mildt sagt unødvendig.

Da er det mer fornuftig å fjerne en del oppgaver som kan gjøres (like godt eller bedre) av andre.