Folkesykdommen som kan trenes bort.
Tenk deg at du har fått vite av legen din at du er i faresonen for type 2 sukkersyke, eller at du faktisk har fått sykdommen. Da vil du også fort finne ut at det er en kronisk lidelse, som blir gradvis verre, med en rekke alvorlige komplikasjoner. Mest alvorlig er det at livet forkortes med mange år. Det er heller ikke hyggelig å miste synet, få nyresvikt, og miste følelsen i bena. Du vil få vite at du trenger medisiner; du må ha blodsukkersenkende medisiner, kolesterolsenkende medisiner og blodtrykksenkende medisiner. Antagelig vil du få hjerteinfarkt i femtiårene, og da må du ha enda noen medisiner. I starten er diabetesmedisinen i tablettform, senere vil insulinsprøyter bli nødvendig. Du vil sannsynligvis miste førerkortet på et tidspunkt. Altså veldig kjedelige nyheter.
Sukkersyke finnes i to varianter, de kalles type 1 og type 2, eller insulinkrevende og ikke-insulinkrevende. Det er to helt forskjellige sykdommer. I det første tilfellet, type 1 diabetes, er det en plutselig svikt i kroppen sin evne til å lage insulin, og eneste behandlingsmulighet er tilførsel av insulin, og dessverre innebærer det sprøyter flere ganger daglig. Denne sykdommen kjenner vi ikke grunnen til, og den kan ikke forebygges. Den rammer ofte yngre mennesker i normalt hold. Det er rent uflaks. Men med riktig behandling kan man faktisk forvente å leve et helt normalt liv, med unntak av sprøytene da.
Den andre typen, type 2 diabetes, er derimot ikke på grunn av insulinmangel. Tvert imot vil man måle økt mengde av insulin i blodet. Denne sykdommen skyldes at musklene dine ikke tar opp sukker fra blodet. Det er i musklene sukker skal forbrukes, det skal produseres varme og bevegelse, og sukker er sammen med surstoff selve drivstoffet. I perioder med mye mat og lite aktivitet vil sukkeret lagres til senere bruk; vi legger på oss. Men det er en grense for hva kroppen vil ha av lager, og da oppstår problemet.
Hvis musklene ikke tar opp sukker på riktig måte, og fettreservene er fylt opp, vil sukker hope seg opp i blodet, og man har fått sukkersyke. Hvorfor skjer dette?
Kaloriforgiftning er et bedre navn på sykdommen, fordi den i hovedsak skyldes et misforhold mellom kaloriinntak og kaloriforbruk. Trolig er det en mekanisme som kroppen bruker for å beskytte visse organer, særlig hjerte og hjerne, mot for mye sukker. Sukker er nemlig skadelig for disse organene. Denne mekanismen sperrer altså for opptak av sukker til hjertemuskelen, men det samme skjer da i andre muskler også. Og så har vi det gående med for mye sukker i blodet, sukkersyke. Det er helt uvanlig at normalvektige får diabetes type 2. Men det heller ikke slik at alle overvektige får sykdommen, det ser ut som det er noen som tåler å legge på seg mye uten at det gir sukkersyke. Muligens skyldes det at disse er mer aktive, men vi vet ikke helt. Noen ganger har man bare flaks.
Det er to tiltak som må til for å bli kvitt sukkersyke. Helt avgjørende er å ta et oppgjøre med kaloriinntaket, og et oppgjør med kaloriforbruket. Det er overbevisende dokumentasjon for at vektnedgang er det viktigste tiltaket for å bli kvitt kaloriforgiftningen: gå ned 15 kg i vekt, og sukkersyken er borte. Det er udiskutabelt det viktigste tiltaket, og all verdens medisiner kan ikke gi samme effekt. Medisiner kan redusere blodsukkeret, men du blir ikke kvitt sukkersyken, og du får hjerteinfarkt likevel. Så første bud er å kutte kalorier. Ikke lyv til deg selv om hvor vanskelig det er.
Det vi også vet med stor sikkerhet er at trening motvirker sukkersyke, ja faktisk i slik grad at det kan reverseres helt, og man kan klare seg helt uten medisiner! Trening gjør musklene mottakelige for sukker, og blodsukkeret reduseres effektivt. Det er rikelig med dokumentasjon for dette. Men treningen må ha en viss regelmessighet og intensitet, det er ikke nok å gå tur på søndag, eller gå på fjellet to ganger i sommer. Og den må starte før sykdommen har utviklet seg for lenge. Ellers vil ikke resultatet være like godt. Den gode nyheten er at det ikke trenger å ta mye tid: det er nok med få minutter HIIT pr uke.
Høy Intensitet Intervall Trening. Det er ikke vanskelig, det er bare å smelle til for fullt i ett minutt fire ganger i løpet av en rask spasertur eller sykkeltur. Finn en motbakke, og dra til for fullt. Fortsett så lenge du klarer, kanskje er det 30 sekunder, kanskje ett minutt. Ta en pause til du får igjen pusten, for eksempel ved å gå ned bakken igjen, og dra til på nytt. Det er helt fenomenalt effektivt. Musklene suger til seg godsakene, og blodsukkeret faller. Og det faller på en fysiologisk måte, som medisiner ikke klarer å etterligne. Derfor har trening mye bedre effekt på komplikasjonene til diabetes enn medisiner. Mange diabetesmedisiner senker blodsukkeret, men motvirker altså ikke hjerteinfarktet.
Og det er viktig at dette tas tak i tidlig. Etter mange år med diabetes vil gevinsten være mindre, men den vil fortsatt være der. Men når kroppens insulinreserver er brukt opp er insulinsprøytene uunngåelig. Og har du allerede fått angina, eller ditt første hjerteinfarkt, må du naturligvis ta hensyn før du starter med hardtrening. Snakk med fastlegen din.
Så når du står overfor spørsmålet: Vil jeg ha 5-6 medisiner, med bivirkninger, og med begrenset effekt på endepunktene, altså synstap, nyresvikt, hjerteinfarkt og død? Eller vil jeg trene, spise færre kalorier, kutte ut potetgull med dip, gå ned 15 kg i vekt, og få et langt godt liv uten diabetes?
Hva velger du? Det er ditt ansvar, og ditt valg.
Litteratur for spesielt interesserte:
https://tidsskriftet.no/2016/06/kronikk/insulinresistens-kroppens-forsvar-mot-kaloriforgiftning
Arne Haugli 